Om lokal foredling av norsk melk
På 90-tallet ble det åpnet opp for lokal osteproduksjon for å øke inntektsgrunnlaget for norske gårder. Det ble lovlig å foredle ressurser fra egen gård, og Gangstad Gårdsysteri var først ut som lokalt gårdsysteri i 1998.
Upasteurisert ost ble først tillatt i Norge i starten av 2000-tallet, selv om det er (og har vært) vanlig i kjente ostenasjoner som Frankrike. Det var Voll Ysteri som fikk godkjent den første upasteuriserte osten fra kumelk, og Undredal Ysteri var først ut på geitemelk.
Antall produsenter og salg av ostene deres har eksplodert de siste 15 årene. Den største økningen har vært på lokal videreformidling av kumelk. Lokal videreforedling av geitemelk har holdt seg relativt stabil de siste ti årene. Du ser statistikken nederst på denne siden.
Norsk ost i verdensklasse
I 2016 ble Kraftkar fra Tingvollost den første norske osten som vant Oste-VM, eller World Cheese Awards som det egentlig heter – verdens største konkurranse for kun oster.
To år senere fikk vi en ny, norsk verdensmester i Fanaost fra Ostegården. Heilfeit brun geitost fra Stordalen Gardsbruk kom på andreplass dette året.
– Da Ostegården vant, var det med på å bevise at norsk ost ikke er en døgnflue. Det er ikke flaks at norsk ost vinner. Vi er til å regne med, sa Kristin Waagen, ostebonde og medeier i Tingvollost den gang, og siktet til hele den norske ostefamilien.
Kristin hadde rett, for i 2023 skjedde det igjen. Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri ble kåret til verdens beste ost på hjemmebane i Trondheim. Og i 2024 gikk Godbiten fra Snertingdal Ysteri helt til finalen i Portugal.
Foredling av lokal melk 2010-2025
Foredling av lokal melk 2025 etter fylke
Lær mer om norske oster og ysterier
Osteløypa
Kart over norske håndverksysteri
Ostelandet
Oversikt over norske oster og ysteri